dagens irritasjonsmoment: meg selv

jeg er så heldig at jeg nesten aldri blir sur. det kan skje når ting er urettferdig og sånne vanlige ting sekstenåringer irriterer seg over, men det går alltid over etter maks tre timer. derimot blir jeg lett fornærma.

dette skjer spesielt når noen sier de ikke bryr seg om hva jeg sier. hvis jeg snakker med noen på msn, sier noe random og personen jeg snakker med svarer "javel, jeg bryr meg ikke" eller noe lignende, så logger jeg av msn og er gjerne frakobla resten av dagen. når det skjer på skolen, snakker jeg ikke med personen resten av dagen, og furter gjerne over alt annet og. det verste er at jeg vet hvor jævlig dumt det er. når jeg, etter TIMER, slutter å furte, så blir jeg flau over det, blir vanlig igjen, og tenker at sånn skal jeg aldri være igjen. men åjo, jeg er sånn igjen. tenk når (om) jeg noen gang får barn, de blir 13-14, og ikke bryr seg om noe av det jeg sier. faen, jeg kommer til å drepe meg selv.

og hvis noen lurer på hvorfor jeg er oppe så tidlig på en søndag, så er det fordi laila har bursdag, gratulerer++, og jeg skal til byen og møte henne før jobb. ah, oslo er alltid like spennende på søndager.