the big and beautiful nothing

jeg husker da jeg var liten og syntes de som gikk på ungdomsskolen var så utrolig store og voksne. men så begynte jeg på ungdomsskolen, men alt var likt. da tenkte at på videregående, der er man voksen. der er alle ansvarlige, gjør oppgaver hver dag og har gode diskusjoner i timene. men så begynte jeg på videregående, og alt var likt. jeg er snart ferdig med mitt første år på videregående, men alt jeg tenker på i timene er at jeg vil hjem og spise is og se på tv og sove. jeg gjør ikke oppgavene mine, og jeg føler ikke at diskusjonene vi har i klassen er særlig saklige. ikke at jeg har noe imot det, men det er poenget. jeg har ikke noe behov for å bli voksen, men når er det egentlig man blir det? jeg synes alltid de som er større enn meg virker så voksne, men så blir jeg stor selv, men synes aldri noe forandrer seg.